Noen tips til en bedre økonomi

haustiere-und-steuern-sparen-1280px-854px

De aller fleste kan spare noen tusenlapper hver eneste måned, bare ved å være litt smartere på pengebruken. Det er dessverre vanlig at vi følger den såkalte saldometoden – der alt som går inn på lønnskontoen brukes opp brennkvikt. Deretter sutter vi på tommelen til neste lønning, eller pådrar oss kostnader fra lån og kreditter. Her får du noen tips om hvordan du forbedrer privatøkonomien med enkle grep.

Begynn å budsjettere

Med utgangspunkt i hva du har av reelle utgifter (sjekk kontoutskriftene dine og ta vare på kvitteringer), setter du opp en oversikt over kostnadene per måned. Mange gjør dette i slutten av året, og får dermed en bedre totaloversikt.
Lag deg deretter et enkelt budsjett, der du samtidig ser etter muligheter for innsparing. Du finner mange tips og råd om budsjettprogram på internett, om du trenger noe slikt. Et vanlig regneark går også fint for de fleste.
Budsjettet kan gjerne deles inn i egne kategorier, for eksempel boutgifter, mat og dagligvarer, barn og familieutgifter, gjeldskostnader og forsikringer. Ha egen kategori for alt som er enkelt å spare på, som klær, festutgifter og private reiser. Da ser du enkelt hvor skoen trykker mest.
Bruk budsjettet aktivt, og vær streng med deg selv når du først har bestemt deg for hvordan du skal spare inn noen kroner.

Kvitt deg med gjeld

kreditkartenfalleRenter og andre omkostninger til gjeld er ofte de største utgiftspostene våre. Du får bedre økonomi desto mer av gjelda du kvitter deg med. Som en tommelfingerregel bør du alltid prioritere den dyreste gjelda, og betale ned denne først. Kredittgjeld er som regel den største synderen, tett etterfulgt av smålån og forbrukslån.
Lån fra Statens lånekasse er normalt det siste du burde prioritere. Lånekassen er en av de få kredittinstitusjoner som kan ettergi gjeld i flere tilfeller. Rentene er også relativt lave, samt at det er enklere å få betalingsutsettelse og innbetalingsordninger her enn i private banker.
Bruk arv og feriepenger til å gjøre ekstra innhogg i gjelda. De pengene du ikke fikk brukt på ferie, kommer tilbake senere i form av lavere gjeldskostnader. Ta heller utenlandsferien senere når økonomien er blitt bedre.

Skaff deg ekstra inntekt

Det er ofte langt enklere å tjene ekstra penger enn vi tror. Mange arbeidsgivere er villige til å la deg jobbe mer, dersom du har kapasitet og ønsker det. Du kan også skaffe deg en helgejobb eller bijobb. Pass på å ikke brenne deg ut med for mye jobbing i lange perioder. En ekstrajobb er noe du kan prioritere i perioder der du tar tak for å forbedre den private økonomien.
Skaffer du deg passive inntekter, er dette enda bedre. Her finnes det mange muligheter. Noen krever kapital, mens andre kan du komme langt med om du er kreativ og innsatsvillig. Passive inntekter har den fordelen at etter en noenlunde intens innsats, kan pengene komme dryppende i lang tid fremover, uten at man behøver å anstrenge seg.

Bli gjerrig

sparen-im-alltag-1280px-854px0Knip inn alle steder der du kan. Øv deg på å se etter billige løsninger på alt du foretar deg. Ikke tenk på dette som noe flaut og smålig, men heller som en konkurranse med deg selv. Tell antall kroner du sparer inn på å være litt gjerrig med deg selv, og se om du kan slå rekorden neste dag.
Det lønner seg også å prute i svært mange tilfeller. Vi nordmenn gjør helst dette på ferie i utlandet, men pruting er noe du kan gjøre her hjemme også. Du kan jo alltids kalle det forhandlinger. Prut med banken om rentebetingelsene. Prøv det samme for å skaffe deg bedre strømavtaler og telefonabonnement. Det verste du kan få er nei, og du har muligheten til å prøve deg hos en annen bank eller et annet selskap.
Kilder:
http://www.ung.no/okonomi/339_lag_budsjett_-_f%C3%A5_kontroll_over_pengene_dine.html